Til farfar

Båten og båra

Kom ban og ta i hanna nu
så ska han bestefar og du
gå ned i støa førr å sjå på båra.
Han bestefar så lite vinn
å bale meir med båten sinn
så ligg der segellaus og uten åra.
Og båra ho e farleg og båra ho e god,
og båra dreg deg under og båra gjev deg ro.

Ja båten min du banet mett,
du kann vel tru vi to har slett
oss fram så mang en gong i storm og stille.
Og leia stengt og seglet flengt,
vi heim oss vann og støa fann,
og uversbåra bar seg stygt og ille.
Og båra ho e farleg og båra ho e god,
og båra dreg deg under og båra gjev deg ro.

Men sommars tid når båra blid
og kjælen smaug om kjøl og baug
då kjent han bestfar seg mjuk i sinnet.
Her kunn eg meg og mine fø
med hus og heim og båt og stø –
og båresull så várt om alt her inne.
Og båra ho e farleg og båra ho e god,
og båra dreg deg under og båra gjev deg ro.

Langt vest i hav der sol går ned,
dit får han bestefar beskjed
å segle på deinn aller siste båra.
Ho kjem vel snart når alt er klart
og båten ligg med nystellt rigg,
og kveldsol over ripe, segl og åra.
Den båra e’kje farleg, den båra ho e god.
Den båra tar deg varlig i famn, og gjev deg ro.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s