August 2009 – Independence and Identity

Det blir ikke så mye skriving nå, men folkehøgskolelivet er i gang og det er ganske så supert. De første to dagene var grusomt nervepirrende, og allerede veldig merkelig å se tilbake på.

Folkene er spennende, livet er spennende – og selv om ting ikke alltid går på topp, så må man lære seg å takle det også. Jeg er veldig glad for å være her. Og så skal dere få se noen bilder av hvor her er:

Meg på ferga til Fosen for første gang - nervøst ventende på en ukjent fremtid

Rommet mitt, før ordentlig innflytting og skjønnhetsforbedringer (og rot)

Første offisielle dagen - bærrensking og bli-kjent-samtaler

Også første dagen - skolens tun (og det fine tuntreet!)

Første tur med linja mi, eller bolken som vi kaller det her

Auksjon av gjenglemte klær - men minst like mye underholdning

Et glimt fra bolktur nummer 2 og Storm gapahuk

Sliten Tana ved gapahuken, lærerens gamle og fine hund

...og fortsettelsen av bolkturen ble en topptur på Blåheia for oss tre som ikke vet å stoppe, men vet å ofre en middag for en opplevelse

Utsikt over Rissaområdet - her bor jeg nå! (mer nøyaktig bak den grønne åsen mellom de to vannene)

Ørna vi så på vei ned

Første helg ble tilbrakt med hele skolen på skolens seter Lefætten

Arbeid...

...lek...

...og avslappning

Frisøndag med volleyball

...og så bueskyting

Og det var den første uka på Fosen.

Mathilde

Nå har jeg vært 16 dager i og ved Honningsvåg (ved Nordkapp). Jeg har hatt gode stunder med besteforeldrene mine, som er blitt veldig gamle nå; vært med “gutta”: fetteren og broren min og kompisen hans; fått meg en langtur – og egentlig brukt det hele som en badeferie. I mangel av Sydenferie (som jeg ikke har noe behov for) har jeg badet i havet her hver eneste dag utenom den jeg kom og den jeg dro på, altså 14 dager i strekk. Jeg håper bare jeg kan holde det gående på folkehøgskolen også; det er gøy med kalde dukkerter.

Langturen vår gikk til det gamle fraflytta fiskeværet Tunes, vest for Nordkapp og Knivskjellodden. Det ble 10 timer fra vi gikk fra bilen til vi kom tilbake til den, men med bålfyring, mat, og (selvfølgelig!) bading gikk det helt greit. Tunes har noen vidunderlige sandstrender og er, vil jeg påstå, det nordligste punktet du trygt kan bade i Europa (flere er omkommet når de har prøvd seg på å bade på Knivskjellodden) – så det var ikke spørsmål om å la være selv om jeg hadde glemt badetøy og håndkle. I tillegg må jeg ha med at fetteren min sykla og leide sykkel helt fram – gjennom myr og ned bratte skrenter uten sti (…og opp igjen), og det vil jeg tro må være den første sykkelen som noensinne har vært på Tunes. Men i alle fall – en liten oppdatering av det hele i bilder: